Josep Carreras in Norway
Carreras in Norway

1. Recital, Den norske Opera, Oslo 1981-09-03
2. La Boheme (Puccini), DNO 1986-02
3. Recital, Oslo Konserthus 1990-04-19
4. Carreras & Mattila, Oslo Spektrum 1993-12-17
5. Carreras & Caballe, Oslo Spektrum 1995-11-03
6. Recital, Oslo Konserthus 2001-09-20
7. Recital, Stavanger Konserthus 2001-09-22
Nordic Tour 2005
8. Recital, Oslo Konserthaus, 2005-03-08
9. Recital, Grieghallen, Bergen, 2005-03-19


Billedtekst: Jose Carreras og Sona Ghazarian lyktes i å skape en stor  operaopplevelse. (Foto: Erik Berg)
Jose Carreras sings in The Norwegian Opera, Oslo 1986

Aftenposten Morgen  1986-02-06


Operaen:
Ensemblespill med toppsoloist

Anmeldt av Idar Karevold
Tenoren Jose Carreras og sopranen Sona Ghazarians gjestespill i Operaens oppsetning av  Giacomo Puccinis "La Boheme" ble en stor suksess. De var førsterangs solister og inspirerte  alle til å yde sitt beste. Forestillingen fikk dermed  det jevne og  enhetlige ensemblepreg som  med rette tilkommer dette stykket. Det ble en sjelden fin operaopplevelse.

Jose Carreras hadde rollen  som Rodolpho, forfatteren og  poeten som holder hus sammen  med maleren Marcello, musikeren Schaunard og filosofen Colline. Disse tre ble tolket av henholdsvis Knut Skram, Espen Fegran og Svein Carlsen. Scenisk  kunne Jose Carreras virke tilbakeholdende, ja, av og til distansert, men hans vokale ydelser  var blendende. Hans stemme  var karakterisert av den gyldne  tenortimbre som alltid formår å  bevege seg over ensemble og  orkesterklang. Stemmen var  fleksibel og selv i de mest utsøkte piano- og pianissimopartier  beholdt den sin spesielle kvalitet, som syntes upåvirket av toneleie og dynamisk nivå. Derfor  kunne også Carreras la meget  av det sceniske uttrykk, intensiteten, lidenskapen og dramaet  komme til uttrykk i den vokale  frasering og utstråling. Det ga  hans fortolkning særpreg og farve. Dessuten hadde han en velsignet ro i sin formidling. Dette  ga et inntrykk av overskudd,  men også - særlig i sluttscenen  - mulighet for eftertanke. Forfatteren Rodolpho ble en nyansert skikkelse, levendegjort
ved  en intens musikalsk fokusering.

Sona Ghazarian hadde på kort  varsel overtatt rollen som  Mimi. Hennes sopran bar godt,  den  var egal, og hun hadde gjennomgående kontroll over den i  alle dynamiske leier. Scenisk  var hun mer utadvendt enn Jose  Carreras, og selv om hun ved  denne anledning ikke formådde  å frigjøre de mange sidene ved  Mimis skikkelse,  viste hun rutine og dyktighet i sitt scenearbeid. Samspillet mellom henne  og Jose Carreras både i slutten  av tredje akt og i sluttscenen  var av betagende virkning.

Foruten de før nevnte solister  fra Operaens eget ensemble, var  Bjørn Lie Hansen, Arild Eriksen og Eva Solheim med. Sistnevnte  hadde på grunn av sykdomsforfall fra Ellen Westberg Andersen, på kort varsel overtatt rollen som Musette. For den innsatsvilje fortjener hun spesiell  ros. Nevnes spesielt må også  unge Espen Fegran for en fin  tolkning av rollen Schaunard.

Den Norske Operas orkester  og kor og dertil medlemmer av  Sølvguttene ledet av kapellmester Zdenko Peharda, spilte og  sang glitrende godt.